Mer enn bare tall
De spilte håndball sammen, så gikk de til hvert sitt “Big Four” revisjonsselskap. Nå deler Martine og Vilde kontorlandskap i Ryfylke, og en oppfatning om at regnestykket gikk opp.
Det finnes et tall Martine Sandvik og Vilde Ottesen Sørheim begge kan ganske godt: Sju og en halv time. Det er minimumsanslaget for hva de kunne bruke i uka på å komme seg til og fra jobb, den gangen arbeidsplassen lå i Stavanger og på Forus. På en dårlig dag kunne det gå tre timer. På en god dag halvannen.
– Man ble ganske flink til å time rushtiden, sier Martine. – Enten kjørte du inn veldig tidlig, eller så satt du bare og ventet på at rushet skulle løsne.
De to kjente hverandre lenge før de ble kolleger. Håndballen sørget for det. Martine er fra Jørpeland, Vilde fra Tau. Siden gikk de hver sin vei inn i to av landets største revisjonsmiljøer, Martine til KPMG, Vilde til EY. I dag sitter de begge i Taugården, i et lokaleid revisjonsselskap som har holdt på i over 35 år og som i dag har mer enn 600 kunder i Ryfylke og på Nord-Jæren.
Veien tilbake var forskjellig for de to. Men konklusjonen er den samme.
– Det var riktig avgjørelse, sier Vilde.
– Jeg angrer ikke, tvert imot, sier Martine.
Hun visste hele tiden at jobben fantes
Martine hadde egentlig hatt Revisjon Ryfylke i bakhodet fra dag én. Hun visste at det lå et fagmiljø her ute, og hun hadde dialog med selskapet allerede tidlig i løpet.
Men hun ville prøve det store først. En god del av studiekullet hennes gikk samme vei: ut i de fire store, og det var vanskelig å la være å bli med.
– Det var en totalopplevelse, sier hun om avgjørelsen som til slutt førte henne hjem igjen. – Jeg var klar for forandring.
Overgangen ble ikke det faglige fallet noen kanskje ville tippe. Selskapene hun reviderer nå er stort sett i samme størrelsesorden som før. Forskjellen ligger et annet sted.
– Det er mer farge i porteføljen. Flere bransjer, mer variasjon. Jeg liker å ha mye forskjellig å sette meg inn i, og å bli ordentlig kjent med de lokale bedriftene.
Martine har master i regnskap og revisjon og jobber nå mot statsautorisasjonen. Portefølje med bredde er ikke det verste å ha med seg inn i det løpet.
"Det var riktig avgjørelse"
Da regnestykket endret seg
For Vilde kom vendepunktet med to små barn.
Hun var ikke misfornøyd i EY. Hun hadde en plan, og planen pekte innover og oppover i store organisasjoner. Så endret forutsetningene seg. Barnehagehenting, kveldsrutiner, pendling begge veier og et arbeidspress som ikke gikk ned av seg selv. Til slutt ble det et spørsmål om totalen: hjem, jobb og familie i samme regnestykke.
Noen av kollegene i byen syntes tydeligvis dette var bekymringsverdig. Skulle hun virkelig velge bort de fire store?
– For meg var det et helt naturlig og nødvendig valg, sier Vilde.
Hun er statsautorisert revisor og statsautorisert regnskapsfører, og ambisjonen er ikke lagt bort i en skuff.
– Så lenge jeg får utvikle meg, vokse og få mer ansvar, så er jeg fornøyd.
"Betyr noe for lokalsamfunnet"
Naboen som kunde
Det Martine snakker varmest om, er noe hun ikke helt hadde forutsett.
I et stort firma i byen er kunden gjerne et navn i et system. Her ute kan kunden være en bedrift naboen jobber i, en arbeidsplass som holder folk i Ryfylke i jobb, en virksomhet du kjører forbi hver morgen.
– Her føler jeg at jeg faktisk betyr noe for lokalsamfunnet, sier hun. – Det er bedrifter som skaper verdi i Ryfylke. Det har gitt arbeidshverdagen min mer mening.
Det er dette Revisjon Ryfylke egentlig lever av. Ikke bare bekreftede årsregnskaper, men kjennskapen som ligger under: at revisoren vet hvordan bransjen fungerer her, hvem som er hvem, hvordan sesongen slår ut for en butikk eller en entreprenør. Selskapet beskriver seg selv som faglig sterkt og folkelig. I praksis betyr det at kunden får en fast kontaktperson og et team som følger dem år etter år.
Folk blir
Ett tall skiller Revisjon Ryfylke fra de tidligere arbeidsplassene ellers: gjennomsnittlig ansettelsestid er over ti år. I et fag der turnover blant unge revisorer er en velkjent utfordring, er det uvanlig.
Vilde har en forklaring.
– Lavere press. Mindre jag etter karrierestillinger. Det er lettere å tilrettelegge, og det er mer fokus på miljøet.
Martine ser for seg å bli værende en god stund.
– Jeg trives veldig godt. Jeg ser for meg å få være med på å utvikle Revisjon Ryfylke videre.
Ledelsens strategi
Daglig leder Roar Kalviknes har de siste årene hentet flere medarbeidere fra de store revisjonsmiljøene i Stavanger-området. Det gjelder ikke bare folk fra Strand-siden.
– Vi konkurrerer ikke med de store på merkevare. Vi konkurrerer på hverdagen. Når du slipper mange timer i bilen hver uke og får en jobb der du kjenner kundene dine, så er det ganske mye som skal til for at du drar igjen.
Med Ryfast er avstanden fra Tau kortere enn mange tror, også for dem som bor på nordsiden av Stavanger. Ryfylke ble plutselig en kortere tur fra Hundvåg, enn Forus - og det uten kø.
– Vi har allerede kollegaer som pendler fra Stavanger-området. Da handler det ikke lenger om Forus-kaoset i rushtiden, men om en køfri tur gjennom tunnelen. Og vi har gode vilkår for refusjon av bompenger for dem det gjelder.
Han mener det faglige argumentet mot å jobbe lokalt er svakere enn folk tror.
– Vi har over 600 kunder i alt fra bygg og anlegg, handel og eiendom. Du får hele revisjonsprosessen, ikke en flik av den. Det er en effektiv måte å bli god på.
Selskapet har i dag fem oppdragsansvarlige og flere revisormedarbeidere, med erfaring fra ett til 35 år.
– En av våre styrker er at folk blir værende. Det er bra for medarbeiderne, men også verdifullt for kundene. Når de møter de samme menneskene år etter år, bygger vi kunnskap om virksomhetene, sterkere relasjoner og mer effektive revisjonsprosesser. Kontinuitet skaper kvalitet.
– Vi har medarbeidere som har vært her i over tjue år, samtidig som vi har fått inn yngre medarbeidere som gir nye perspektiver og ny kompetanse. Den kombinasjonen gjør at kundene får en trygg samarbeidspartner over tid.
Og til dem som sitter i kø på vei inn til byen akkurat nå, uansett hvilken side av fjorden de kommer fra:
– Ta en kopp kaffe med oss. Vi har alltid plass til den rette.
"Ikke et nederlag"
Det ligger fortsatt en forestilling i bransjen om at karrieren går én vei, innover mot de største byene og de største oppdragene, og at alt annet er å trappe ned.
Martine er ferdig med den.
– Jeg føler på ingen måte at det var et nederlag å flytte hjem. Tvert
imot.
Og de sju og en halv timene i uka? De er fortsatt der. De brukes bare til noe annet nå.